HVITE ROSER TIL BLÅ MELODI av Sigve Lauvaas * Side 23-34 (Bok 22-2012)

Side 23

BEGYNNELSEN

Hvordan møte begynnelsen

Når fremtiden kommer

Og tiden blir et rom

Som fylles av alt?

Begynnelsen er fornyelsens frukt

I mine årer, og visdommens sang

Inn i en ny hverdag.

Alle ser etter begynnelsen

Når målet skal beseires,

Og ringen festes.

Fremtiden har sine røtter

I sjelens landskap,

Der ånden løfter menneskene

Til den høysete topp.

Tiden fra begynnelsen til nå

Er en stjernepromenade

Hvor hjertene fylles

Til den store reisen.

ANSIKT

Kom, og bryt innover våre steinansikter,

Kom med morgenlys, og tenn glød i alle,

Så ikke kroppen stivner.

Jeg ser, men har ingen kjærlighet,

Og kjenner ingen glede ved ordet

Som åpner seg som en grav.

Mitt ansikt tørker ut, selv om det regner

Over landskapet, og høsten er nær.

Kom med helbredelse

Så jeg kan leve i skyggen av ditt telt.

Dråpe for dråpe vil jeg kjenne din makt

I min hånd, og lyset vil åpne mitt hjerte

Så jeg kan se veien til Paradis

24 

Å SE

Jeg ser lenger enn øynene,

Og jeg skal overleve.

Dette er en dyp hemmelighet.

Jeg ser visdommens hus

Med gjenskinn av regnbuens farger.

Og rommet er dekket av lys

Som jeg bader i.

Jeg ser kornåkrer og frukthager,

Og kjenner duften av nektar

Som lokker biene.

Snart ser jeg bare deg, min elskede,

Som har ofret alt på reisen

Til den hellige kilden.

Jeg ser spor mellom stjerner,

Der englene danset,

Og jeg ble tatt med.

SORG

Kjærligheten er mangfoldig

Som landskapet.

Snart ser jeg bare sorg,

For jeg har elsket forgjeves.

Sorgen kommer som et slør

Og trykker oss ned,

Trykker oss til blindhet og ruin,

Og vi kjenner angst.

Sorgen føder epidemi

Som er større enn vårt eget bilde,

Og ligger som en bør over oss

Til vi vandrer hjem.

Kjærligheten til barnet våkner

Fra sorgens dype kløft.

Vi rekker ut en hånd i hast,

Så blir vi oppreist selv.

25 

SVANER

Alltid synger svanene,

Og jeg gråter.

Bortenfor tiden synger svanene,

Og jeg hviler i rommet.

Svanene synger for fedrene

På reisen mot syd.

De øver på en kanon for paven

Til en stor audiens.

Svanene kjenner veien fra sør til nord,

De kommer igjen, og igjen.

Jeg sitter med dype røtter i hagen.

Det er min lodd å lytte

Når svanene pløyer vannet.

De finner hverandre

Og etterlater ingen spor.

ORD

Ordene vokser.

Jeg merker ordene får mer plass

Når jeg rydder i bokhyllene.

Ordene er tunge som bly

Under en blodfattig sol,

Der jeg sitter med vokslys

Og sorterer hveten.

Et ord kan ta av, og gribbene skriker,

Men stort sett er ordene smale og grå.

Jeg legger dem ned i en eske,

Så leppene tier, og jeg kan få hvile i fred.

Ordene vokser, og regjerer verden.

De flyr i strøm over alt hvor mennesker bor

Og meier landskapet som gresshopper,

Til vi våkner igjen, og leser

Visdommen hjem. 

  

26 

ORDENE

Gjennom ordene vil jeg høre

Lyden av tiden som vandrer

Mellom oss,

Og alt som skjer på jorden.

Jeg kjenner avmakt

Til sulten og krigen som tærer.

Men en langsom forvandling vil skje

Når ordene kommer til alle.

Ordene vil gradvis opplyse rommet.

Og alle vil se englene

Som flokker seg omkring oss

Og bærer oss hjem.

Å FØDE

Å føde barn

Er en hellige handling under solen.

Men fødselen går over i skrik

Når ingen kan hjelpe.

Som et barn er avhengig av andre,

Er en fødende alene

Som en vulkan i rommet

Uten vinger.

Å føde gir triumf,

Som bare en idrettsmann kan oppleve

Når målet er nådd,

Og gullet kronet med seier.

TOGET GÅR

Toget går, toget går.

Jeg holder toget tilbake. Jeg ser toget

Som en strek, som en kvern

I en uendelig og farlig verden.

Toget går. - Jeg er igjen på perrongen

Med tårer, og et bilde av henne. Det var alt.

Toget går hele livet, og jeg er alene.

Fløyten går. Og snart er alt stille.

27

BLÅ MELODI

Vinden jager mellom husene

Og syrinene bøyer seg

Som en gammel rygg.

Vinden jager drømmen

Til menneskene går fra forstanden

Og stivner som fjell.

Vinden suser i fjellet

En blå melodi,

Og stjernene kaller vårt hjerte

Til å favne barnet

Og løfte de hvite roser,

Til englene flyr.

BLOMST

Jeg er ingen evighetsblomst,

Men et lys på jorden.

Jeg er en ungdom som famler i mørket

Etter en evig stjerne.

Sammen skal vi danse tango

Til verden bli ny igjen,

Og grensene raser i havet.

Og verden får fred som varer,

Et hjerte for kjærlighet.

ÅND

Som ånd kan vi hjelpe hverandre.

Av ord får vi livets krefter.

Med bønn kan vi nå hverandre

Over åpent hav, og is.

Ånden lever i trærne, og svever mellom hus.

Med åpne hender kan vi nå himmelen,

Og møte en evig Gud.

Ord som er beseglet med ånd

Bærer jeg i mitt hjerte.

Ånden løfter meg opp, som barnet,

Og gir meg et navn.

28

NAOMI

Din stemme er søt, Naomi.

Jeg slukker lyset, det er natt.

Jeg kom til dette hotellet,

Og reiser når det blir lyst.

Din stemme er søt, Naomi.

Du er værelsespike og venn.

Levende ser jeg på kjolen.

Du er eventyret i drømmen,

En nysprunget blomst.

Du kom som en vind i hagen,

Og grep meg som fremmed i kulden.

Jeg var døden nær,

Og du gav meg litt kjærlighet.

Lyet er ditt, Naomi.

Alt er ditt, fra i dag.

Jeg reiser til andre siden, men kommer igjen

Med gull til et nytt orkester.

Jeg vil spille med deg, Naomi,

Før veien blir stengt.

DIKT

Natten opplyser meg,

Og min mørke hud lyser.

Natten er en himmelhage med blomster

Som vokser som barn.

Snart er det bare meg.

Jeg gråter i regnet,

Og blir kvalt av høye hus.

Natten er tung i min alder.

Et teppe med små blomster

Holder meg våken.

Jeg skriver noen ord

Under månesigden

Før lokket lukkes igjen.

  

29 

SKYER

Lette skyer driver over Skagerrak.

Og himmelen er blå

Med blomster på.

Himmelen høster jordens grøde,

Og jeg er en frukt av tiden

Som gav meg rom og lys.

Skyene vandrer over menneskene

Og trykker oss ned,

Så vi ikke kan fly.

STILLHETEN

Vi søker hverandre

Og stillheten.

Vi er som forvridde bjørk,

Alene i fjellet.

Menneskebarnet har seg selv å miste

Når toget går.

Vi er rastløse, og skrumper med tiden

Som en edderkopp.

Stillhetens gater er mørke,

Og ordene som skal sveise mennesker sammen,

Forstår vi ikke.

Stillheten blir igjen, når toget går

Og telefonlinjene er kuttet av.

Stillheten er tørket frukt

Som kaller på fremtiden.

Stille i sjelen er menneskene

Som kjenner kraften,

Og har forbindelse med engler

Utsendt av Gud.

30 

Å LYTTE

Press mitt øre til jorden

Så jeg kan høre hvordan livet begynte.

Mens jeg var støv formet du meg

Og gav meg et navn.

Jeg er i lengsel dag og natt

Og lytter etter dine steg.

Mine ører lytter til din munn

Og tørster etter ditt vann.

Jeg ser ditt lys på fjellet og i dalen,

Og lytter til ditt ord fra dypet.

Hold meg nær deg, så jeg kan være trygg,

Og kjenne varmen din.

Rens mitt hjerte, så jeg blir ren

Og kan vandre evig i din blomsterhage.

MARKED

På markedet står tilbudene i kø,

Men ved det gamle treet

Er himmelens port.

Du er skremmende i mine øyner,

Og jeg er grepet av frykt.

Jeg løfter mine hender mot stjernene

I ærbødighet og ydmykhet

Over ditt hellige navn.

Alle har nok med sitt,

Men her er Guds hus og himmelstigen.

La oss velge livet.

Av kjærlighet ble jorden skapt.

I kjærlighet ble vi kjøpt på markedet

Som barn til en hellig slekt.

31 

ENGEL

Har du sett en engel i hvitt

Som vokter deg i alle forhold

Og gir deg fred?

Engelen har forlatt meg,

Og jeg kan ikke sove.

Har du sett en engel på veien

Som leter etter de fortapte får

Av Israels hus?

En guddommelig plan følger menneskene,

Og englene lærer oss å tro i mørket,

Så lyset kan komme til verden

Med forvandling til det evige liv.

KJÆRLIGHET

Dette er kjærlighet: at dere elsker hverandre

Og drikker av kilden, og lytter til ordet

Og lærer språket.

Kjærligheten er en klippe i Guds hage,

Et hellig navn med hvite vinger

Som åpner, og dekker over.

Kjærligheten åpenbares i hjertene til de hellige,

Og barnet som vokser opp imellom oss,

Til et evig håp om forvandling i lyset

Som skinner fra Guds hjerte.

Den som ikke har kjærlighet, er som rungende malm.

Dett er ordet fra Herren,

Som skapte oss for å elske hverandre,

Så jorden kunne bli et paradis.

Men uten lyset kan ingen se Gud,

Og uten kjærlighet kan ingen finne veien

Til erkjennelse og tro.

Kjærligheten møter oss i livet gjennom andre

Som har sett en engel, eller fått en åpenbaring fra Gud.

Kjærligheten er en ny fødsel.

32

MITT LIV

Mitt liv er en klode,

Et foster som svever

Og vil ut.

Jeg reiser meg i sirkel

Og oppdager

At jeg er ikke alene.

Jeg kommer til en høyere sansing

Mellom himmel og jord,

Der stjernene synger

Og englene danser.

Mitt liv er en klode, et skip

På vei over et blått hav

Med hvite roser.

Jeg svømmer mellom øyer og skjær,

Og finner en strand

Med palmesus.

Jeg er i forvandlingens tegn

Og lyser som en stjerne

Mellom himmel og jord.

Og livet får en ny fødsel,

Og jeg er en del av skapelsen

Som ble kronet med barnet i krybben,

Som er ordet fra Gud.

ØVELSE

Hele livet er en øvelse i å se, og lytte.

Uten å lytte er livet blindt,

Og uten å se har vi ingen krefter

Til å stå fast i stormen.

Vi må øve vårt øye å se lyset

Som fyller vårt hjerte med glede.

Hele livet er en øvelse i lydighet

Som fører oss til en høyere bevissthet.

33 

BILDE

Før ordet var ingen bilder

Og intet lys.

Kraften på veien kommer fra ordet

Som er et vindpust fra Gud.

Ordet er et vingeslag, en engel i stormen,

En båt på havet, en havn

Med rom til alle.

Bilde kommer med menneskene

Som viser sitt ansikt i undring over livet,

Med lengsel til Gud.

BRØNN

Jeg bøyer meg over brønnen

Og drikker meg utørst, drikker ordene

Som fosser frem og gir nye krefter.

Brønnen bygger meg opp med sine dråper

Av hellig vann, som vin og brød

Til det hellige måltid.

Det lyser fra vannet i brønnen

Som kommer fra den evig kilden i Jerusalem,

Der englene bader.

Jeg bøyer meg i ydmykhet over den hellige kilden

Som helbreder de syke, og gir nye krefter

Til dem som ingen krefter har.

Brønnen gir nye ord som strømmer i jubel

Så fuglene våkner, og oldinger får syner.

Og de unge blir løftet opp i drømmer

Og flyr som engler

Etter musikk fra fossende bekker

Fra store hvite fjell.

34 

FJELL

Det fins et fjell,

Og bortenfor er bare snø.

Det fins en lengt,

Så blir det fjell med varde på.

Og viddene strekker seg ut,

Som tiden og veien

Og havet.

Fjellet er et mål for alt,

En nerve i mitt blad,

En horisont for liv og død

Og kjærlighet.

Og lyset roper fra sitt tårn

I himmelblått:

Du er en liten rosekvist

Og jeg er timeglasset ditt,

Som gir deg mat.

HJEM

Når vinterkulden setter inn

Er det godt å komme hjem,

Og høre vinden i fra fjell

I vegg og tak.

Det var et hus imellom fjell

Som vinterstormen tok.

Mitt hus, mitt hjem og paradis

Står støtt i vinterdrakt på gammelt fjell,

Langt mot nord.

Det synger i mitt hjem,

Og sangen er et eventyr

Om tuss og troll.

Når vinterkulden setter inn,

Så vil jeg hjem til folk og fjell,

Som åpnet mine øyner en tidlig vår

Og gav meg gull fra visdommen,

Og løftet meg.