Side 2
HVITT
HÅR
Natten
har måne
Og
sølvgrått hår,
Og
ringer i tusen øyner.
Natten
har kattuglevinger,
Og
breier seg ut
Over
tak og vegger,
Til
rådyret kommer
Og
styrter bak hekken
Til
gamle mor.
Og
ildkulen letter
På
hatten og håret,
Og
rører i puten, og hvisker ditt navn
Med
hvite roser som dufter vår.
GRAVEN
Graven
min er kald og grå
Med
lyng og mose,
Gras
og strå.
Og
måneregnet daler ned,
Og
det er gull i alle navn,
Og
det er søndag.
Graven
min har klokker på
Som
ringer inn hver dag,
Og
står i regn og sol
Som
gamle trær
Og
skjelver i vinterstorm
Og
hagl og snø.
Graven
min har blomster
Som
en elsket brud,
Med
horisont for stjernehav
Og
kirsebær og klokkelyng.
Og
over alt er Gud
Som
tar meg med til Paradis
Når
snoren klippes av,
Og
englene har fri.
3
VINGER
Luften
er oppløst i vinger.
Det
svever vinger over alt
Som
en luftspeiling i drømmen,
Og
ordene blir korn som byr seg frem.
Hvor
mange vinger ser du
Når
ordene blir bobler i luften
Og
gynger i vinden
Og
danser hvileløst mellom fjell og fjord?
Ordene
blir til store kornåkrer
Som
fyller sjelen med visdom
Så
vi kan helbrede folk, og forvandle
Sommer
til høst, og farge himmelen blå.
ORD
Ordene
kommer hemmelig
Til
mitt hjerte,
Og
blir til blomster som danser i vinden.
Hvert
øyeblikk ser jeg en strøm av ord
Fra
avgrunnen,
Som
taler et hemmelig språk.
Jeg
fanger ord med hendene,
Og
favner stemmer i natten som små barn
Som
lengter etter kjærlighet.
Ordene
er mine venner, og min øyensten
Som
lyser i mørket og skaper liv
I
mitt ømme hjerte.
Jeg
våkner hver morgen med ord på leppene
Som
englene forkynner i drømmer,
Og
fylles av hellig fred.
4
LENGSEL
Hele
kroppen er fylt av lengsel.
Men
når du er hos meg
Er
himmelen alltid blå.
Folk
trenger å drømme seg vekk,
Og
bære sorger som et epletre,
Og
la frukten falle av
Til
himmelen er klar igjen.
Jeg
kjenner himmelen styrter ned,
Og
står opp hver morgen til kjærlighet,
For
livet er ingen problem,
For
du elsker meg.
Jeg
tæres av lengsel når du er borte,
Og
jeg vet godt hvem du er,
Selv
om jeg aldri har sett deg før,
Min
elskede venn.
LEVE
Gud,
la meg leve
Og
strekke meg høyere opp.
La
meg få en stakket stund,
En
dag eller så,
En
måned, et år.
Gud,
la meg leve,
La
tiden gå,
Så
jeg kan se meg i speilet
Og
leve nå.
Jeg
vil synge og danse igjen.
La
meg leve, og plante et tre
For
en morgen med sol.
Jeg
vil bygge et hus for din kjærlighet,
Og
svømme i vannet uten klær
Til
vi våkner igjen.
Gud,
la meg leve i håpet
I
alt som er skapt.
La
meg leve meg inn i min tid
Til
jeg dør.
La
tiden rope mitt navn.
5
ORD
Jeg
er ingen nellik på graven,
Men
levende ord
Som
fosser i fjellet
Og
sildrer i bekken
Og
bølger i fjord.
Jeg
er et menneske med øyner av gull
Som
danser i blått.
Jeg
er hender som løfter jorden
Og
snakker et hemmelig språk
Til
drømmen er slutt.
Jeg
tar imot ditt hjerte
Og
nevner ditt navn.
Du
er en fugl i min tanke,
Et
øye for himmelsol.
Jeg
er ingen blomst i din hage,
Men
du er blomst i min hånd.
Takk
Gud for at du kom tilbake.
Du
er kjærlighet, liv og ånd.
DU
Du
sier, huset er mitt barn,
Og
bildene mine venner.
Du
sier, regnet er sølv,
Og
trærne mine strenger.
Kjære,
si noen ord om livet.
Hvor
skal jeg gråte, og be?
Hvem
vil gi meg en hånd, et anker?
Du
er for god til det.
Du
er huset, og verden, min kjære.
Du
er gull mellom tusen fjell.
Jeg
gir deg en kappe av silke.
Du
er lyset som skinner i kveld.
6
SENT
Vi
mennesker
Er
ikke sikret mot sykdom,
Og
har ingen plattform for gull.
Vi
strever, og frykter et fengsel,
Uten
frihet og karusell.
Jeg
frykter et gamlehjem med gitter
Sent
i livet, ved hanegal,
Når
byen og barnet våkner
Inn
i en travel dag,
Uten
at jeg kan få sove,
Og
drømme meg bort.
Jeg
frykter at budskapet kommer,
At
solen snart vil gå ned.
Jeg
frykter søvnproblemer
Og
tap av kjærlighet.
Jeg
ber om at minnene våker,
At
troen aldri må dø,
At
visdommens kraft gir meg nåde
Å
leve i hundre år.
KIRKE
Min
kirke er alltid åpen
Og
fylt med orgelmusikk,
Og
bønner for liv og helse
Og
sammenkrøllede dikt.
Jeg
har en levende kirke
Som
peker mot deg og meg
Som
strever, og trenger en hyrde
På
veien til Sarons fjell.
Du
undrer deg kanskje i døren,
For
lyset skinner imot.
Velkommen
til kirken, kjære,
Du
er jo min bror.
7
ORD
Ordene
slippes løst, ett for ett,
Og
flettes sammen
Til
de er jevngode,
Og
alle ledd fungerer frivillig
Som
et bilde som er elsket av to.
Ordene
er en gåte
Som
åpenbares ett for ett
Og
gir seg til kjenne
Som
fremmede etter et skipsforlis.
Ordene
kler seg nakne
Og
tar seg ut på stien, og klatrer
Som
en rev i fjellet
Til
de når et utsiktspunkt.
Ordene
er frie, til å ta og føle med,
Helt
til massen blir en setning
Vi
kan bære frem i lyset
Som
et barn med bleier på.
SØVN
Jeg
kan sove lenge,
Særlig
etter jobb og handlestrev,
Da
kan jeg sove og drømme
Til
jeg finner gitaren.
Jeg
raser ut søvnen
Og
begynner på nytt med blanke ark
Og
ord, og enda flere ord
I
tog over Dovrefjell, eller rundt
Og
rundt en stjerne, eller måne,
Til
søvnen kommer igjen
Og
tar meg med.
Søvn
er en verdifull lidenskap
Som
kontrollerer verden
Med
øyenlokkene,
Og
løper etter oss, forfølger oss
Fra
dag til dag langs strandkanten
Til
vi stuper i seng,
Og sover for bestandig.
8
STATUS
Jeg teller dager.
Jeg teller år.
Og legger sammen
Alle reiser.
Opplevelsene står i kø.
Eiendommene stiger,
Og graven er åpen.
Men, jeg har enda en tid.
Alt jeg ser, er gull.
Syv høyder i nord.
Og huset lyser
Som et vindu på reisen.
Det er lykken min.
Jeg teller ord
Som gir fred i hjertet,
Og vugger barnet.
Det er livet.
VERDEN
Sov deg våken, mitt barn.
Verden ligger i ruiner.
Jeg skal lyse deg hjem.
Regnet drypper fra taket,
Og alle får sitt brød.
De rike får mest.
Sov i mitt hus i natt,
Mens stormen raser.
Alle har nok med sitt.
Du er barnet med varme hender
Som åpner døren
Og smelter isen.
Sov gleden hjem, mitt barn.
Solen er på vår side.
Den som tror skal leve.
9
SKRIFTE
Jeg skrifter, og elsker henne
Som lykken gir.
Jeg skrifter, og kjemper for ordet
Som gir nye krefter.
Jeg skrifter på reisen,
Og gir fremtiden rom til å leve.
Mine tanker er vugget i søvn.
I morgen skal jeg skrifte for henne
Som gav meg alt.
HAV
Ingenting er som havet.
Det buldrer og slår, og reiser på bølgene
Til en fremmed nabo.
Jeg hører summing fra havet.
Verden vrir seg i spenning
Og flyter i støv.
Havet beveger seg i våre liv
Og suger til seg kraften,
Og skyller vekk siste rest av drømmen,
Så jeg må balanser mot land.
Jeg er en åpen båt,
Og gjemmer meg under stjerner.
Jeg hører til på reisen over de syv hav,
Og krysser bølgene med kjølen.
Havet vokser i meg som et korallrev,
Hvor palmene suser.
Jeg drikker meg utørst av havet
Som åpner portene i vinterstorm
Og gir byen en ny fasade.
Havet er en venn, og en fiende.
Havet gir og tar.
Men størst av alt er kjærligheten
Som overvinner alt
Havet er verdens hjerte.
Men bare menneskene har sjel.
10
LYS PÅ VEIEN
Jeg lyser deg hjem, sier månen,
Og legger sin hånd på min hud.
Veggene lyser i måneskinn
Og gir meg nøklene.
Jeg får lys på veien
Når søvnen jager mine spor.
Og alt blir slettet ut av regn
Når høsten kommer.
Månen holder meg i hånden.
En vandringsmann er du,
Og jeg som lyser veien din
Fra himmeltaket.
DØDEN
Døden er en nellik i min hånd.
Jeg har overlevd døden
Og samler minner fra avgrunnen,
Der menneskene bor.
De snakker om å leve.
Men krigen raser,
Og hjemmene er som et øyelokk.
Ingen venter på deg.
Døden brenner i byen,
Mens dansen går på et fremmed språk,
Og naboen tier.
Det vokser en nellik i min hage.
Min bror er i eksil.
Jeg søker tilflukt for mine barn,
Men ingen hører min stemme.
Alle er redde for støvet
Som flyter i luften og jager byen.
Jeg holder hånden for munnen,
Og hjertet blør på veien
Til fremtidens land.
11
ROSER
Eiendommene mine,
De syv fjell,
Henger i en rose,
Og lyser i gull.
Det er stjernene som lyser
I hagen med roser,
Og løfter graven
Til høydene i Roma,
Athen eller Istanbul.
Rosene kommer med lykke
Og bøyer en kjempe
Som kneler av duften
Med øynene lokker
Og poserer
I måne av gull.
ARVEN
Jeg har en østlig arv
Med en kvinne som vokser høyt
Med røtter i Israel.
Og trærne vokser tett
Med ord som fuglene kan smake.
En arv fra Jakobs brønn,
En salmeskatt som lyser.
Jeg har en arv av tid og rom
Som synger som en gjest i kveld.
Og hendene blir barn
Med hvite roser.
Jeg har en østlig arv i blått
Som søker i mitt landskap.
En stjerne for Israel,
En arv i gull som danser
På veien min.
12
NATTEN
Natten er lang og vakker
Som en kvinne,
Med lyse lokker, og en krone
Som stiger opp og smiler
Ved sengen min.
Ved bordet står en kvinne
I natten med en rose
Som løftes høyt på veggen
Med ramme i blått.
Natten kommer inn til meg
Og synger i min stue,
Og holder meg i hånden sin,
Og kysser meg
Som månen og stjernene
I drømmeland.
FREMTID
Fremtiden er nå,
Med roser som smaker av sommer,
Og ord som en østlig vind
Som kommer som venner
Og løfter sjelen.
Fremtid gir håp
Om et nettverk av dager med lys
Som fødes, og vokser i meg
Som et barn jeg vil kjenne
For evig, en drøm
Om å plukke en rose
I himmelen, hjemme.
ROMMET
Alltid synger det i rommet
Alltid synger det i rommet
Av tog som reiser, barn som skriker,
Sover, puster, danser, drømmer.
Rommet synger til vi sovner:
Mor og far, og barn med bleier.
Tyttebær i hele rommet. Eventyr. Eventyr.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar