Side 35
ISROSER
Jeg ser i speilet isroser
Fra Amerika, stjerner fra vest,
Og teller mine penger.
Det er nok til flybillett,
Men øyenlokkene er på klem,
Og natten går.
Jeg ser isroser i vinduet,
Og hører trikken ganske nær.
Og det er julekveld.
Jeg skrifter for mitt liv
Og finner sengen. Alt er fred.
Og frosten kryper under null.
Det er min fødselsdag.
Snøen laver tett på jord,
Og fuglene pikker vinduet.
Så kommer våren snart
Så vi kan danse tango.
ARVEN
Alle snakker om arven.
Min arv er fra Israel. Og navnet mitt
Er nevnt i bøkene.
Jeg har dype røtter fra Abraham,
Og kjenner stiene gjennom ørkenen,
Til Jerusalem, og over havet.
Arven er et stort kapittel.
Noe er oppdelt i tid og rom,
Og noe blir til mens vi går.
Resten kommer når bøkene åpnes i Paradis
Og alle skal få sin del.
For meg er arven nøkkelen til evig liv.
Ordet er lyset og veien.
Og navnet er mitt stempel
Og adgangskort.
36
ORDET VOKSER
Ordet vokser i røttene
Og røttene vokser i stammen
Og stammen vokser i greinene.
Alt vokser sammen i ordet,
Som er livet,
Og livet vokser i lyset,
Og lyset vokser inn i himmelen.
Ordet vokser som trærne,
Og trærne vokser til en skog,
Og skogen vokser i skyene
Som gir regn til jorden.
Og fra jorden vokser kornet,
Som er mat for barnet
Som velsigner ordet
Som gir liv til røttene
Som vokser inn i tiden
Som er vårt hjem.
SOV
Sov, min engel.
Sov deg våken.
Kom med lyset. Kom med glede.
Smil, min engel. Solen stiger.
Spis et eple. Månen roper.
Du er stemmen i min stemme.
Se, jeg våker når du sover,
Og jeg kysser deg i pannen.
Sov, min engel.
Regnet gråter. Solen lyser i ditt øye.
Kom, og gi meg hånden, kjære.
Det er morgen. Jeg må sove.
37
ENKE
En enke er et skip uten hav,
En by uten land.
En enke går i morgendugg
Og plukker bær.
Henne må du møte. Denne enken
Vet mer enn byens unge damer.
Hun har reist til Afrika.
En enke snakker med seg selv
Om sine barn.
De vet nok at hun elsker dem.
Som blomsten er, skal frukten bli.
En enke er alene,
Men hun elsker livet, og leser
Om å komme hjem,
Og tenker på sitt barnebarn.
MUSIKK
Toner fra kafeen. Toner i rommet ved siden
av.
Toner langs veien til parken. Toner hjem
Til aftensmat. Toner når vi legger oss.
Overalt høres toner.
Jeg kjenner musikk i hjertet, i hele
kroppen.
Jeg puster toner til et helt orkester.
Det strømmer lyd fra hver en krok.
Musikken ligger i luften.
Musikk i eplehagen når høsten kommer,
Musikk i skogen, min kjære nabo.
Og fjellet summer i søt musikk.
Jeg elsker fjellet og havet.
Musikken sprenger hver grensepost,
Og gir oss fri til å danse.
Jeg elsker toner fra vind og bølger og
gamle trær.
Jeg elsker livet, når det er sommer.
Jeg elsker en blå melodi når høsten kommer
Med frukt og bær.
38
SNØ
Jeg taler helt sikkert ekte
Jeg taler helt sikkert ekte
Når jeg taler om hvite roser i snøen.
De står med vidåpne armer
Og venter at noen skal komme
Og ta imot hånden.
Snøen legger seg tett, med hensikt.
Å få en leopard i åkeren
Ville være rart, selv i søvne.
Spor i snøen fører for langt
Til at jeg kan gå til endes,
Men noen vil nok nå målet med glans
Og være tilfreds med det.
Snø taler sitt eget språk, som alle bør
lære
Som skal gå på ski.
Jeg strever mest med bakken.
Den er for bratt,
Og vinteren kommer aldri alene.
PLANER
Vi har planer om å begrense sykdom,
Og vaksiner folk i Afrika.
Vi planter tulipanløk,
Og håper på en deilig vår.
Vi planlegger byer, og ser slummen vokse.
Vi er for sent i gang med fengslet,
For fangene vil ha fri.
Planer dukker opp som planeter,
Og vi kan ikke gjøre noe til eller fra.
Det viktigste er at vi kan samarbeide
Om å avhjelpe nød
Og bringe sannheten tilbake.
Som treet planlegger knopper,
Må vi planlegge livet fra dag til dag.
Vi må vaske klær, og pusse lenker
Men det viktigste er å hjelpe
Våre brødre, greinene,
Så oliventreet kan blomstre.
39
HVITE SKYER
Under hvite skyer
Er søvnen god.
Min sjel folder seg ut
Som en blomst,
Og duften er søt som vin.
Under hvite skyer er oasen
Alltid grønn.
Mitt liv bygges opp av ord
Som blir en port for lys og sang.
Jeg leter etter et instrument
Under hvite skyer
Som helbreder øresus.
Harpeklang fra engler
Fyller sjelen med ånd.
Jeg løftes opp
Og flyr i hvite skyer.
Det er min alderdom.
ALENE
Alene, alene på havet, i verden.
Helt alene med meg selv.
Jeg hører ekko av min egen stemme.
Rommet dekkes til av tak og vegger.
Jeg skriver dikt,
Og hører toner fra gamle strenger.
Kanskje er det liv imellom oss?
Alene i en tid som renner ut
I strie strømmer, gjennom vinduet
Som åpner opp for lyset
Og gir rom for dagens nye fødsel,
En tøffelblomst.
40
TID
Det er tid for alt.
Det er tid for alt.
Trærne har tiden sammen med oss.
Og lyngen synger sin vise
Omsvøpt av lys og hav.
Tiden er et vitne på veien.
Det er vår lodd å vandre
Fra varde til varde, fra post til post,
Til vi en gang overgir oss helt.
Den hellige glede venter
Bak tidshjulet, der knoppene spirer
Og livet kommer igjen
Som en ny vår.
OMSLUTTET
Vi er omsluttet av mysteriet,
Og er som gull i speilet.
Vi er herdet og formet,
Og omsluttet av hvite vinger.
Vi er pulsen i tilværelsen,
Og reiser i hast når tiden kaller.
Vi er omsluttet fra fødsel til grav
Med ordet og regnbuen.
Vi omsluttes av et voksende lys
Som kaller oss sine venner.
Jeg er i besittelse av mysteriet,
Når det gir meg sitt hjerte.
Jeg ser et ansikt i speilet,
Og hører noen hvisker navnet.
Jeg har lengsel etter visdom,
Og ser Guds spor i hagen.
Jeg er omsluttet av engler
Og kjenner rikdom i Gud.
41
FJELL
Vi bor mellom høye fjell,
Og ser omrisset mot himmelen.
Det trygt her under stjernene
I solsteiken
Når vi kan se fjellene.
Fjellene lener seg til hverandre
Som søsken, og venner.
Fjellene stenger ingen
Som vil opp eller ned.
Alle kan vandre i fjellet,
Og fjellet gir nye krefter.
Tar vi på fjellet
Kjenner vi åringer fra opphavet til i dag.
Det er bare å kaste seg ned
Og lytte.
SE LYSET
Når du tenner lyset
Ser jeg at du er hjemme
Og at dyra får mat.
Vi velsigner lyset, og Israel,
Og vokter huset for tyver.
Vi hogger ved for vinteren
Og går i hi med Skriftene
Som vi mediterer dag og natt.
Lyset er i oss så lenge vi lever,
Så lenge ordet gir energi,
Og hjertet har et budskap i verden.
42
TEMPERATUR
Jeg forstår ikke.
Temperaturen er dårlig mellom oss.
Jeg er ikke perfekt, men har en vei å gå.
Jeg har et navn.
Hvorfor slamre med døren.
Det er sent, og barna sover.
Ordene som hagler på vinduet kommer igjen.
Vi kan ikke si hva vi vil.
Bortgjemt, eller ikke. Hvert hårstrå er
telt.
Det nytter ikke å lukke seg inne.
Vi har fått øyne for å se.
Av og til gnistrer det i hjulene.
Og vi trenger å hvile, tenke på ordene
Og kjenne varmen som strømmer på.
Vi er ikke alene.
GRENSE
Tiden er en tynn grense,
Som et egg med vindskall.
Jeg glir mellom kjærtegn og hat,
Og ser inngangen til templet.
Her er jeg blitt vant til å gå.
Mine steg ved daggry forandrer livet.
Jeg er over grensen,
Og er ikke utslått, men fylt av glede.
Tiden er en tynn grense.
Når jeg overstiger denne grensen,
Har jeg ingen valg.
Jeg må bestemme meg nå.
Vi lever i tiden, og kan ikke unnslippe
Før vandringen er ferdig, og staven lagt
ned.
Det nytter ikke å drømme seg bort.
Vi lever ved en tynn grense,
Og her møtes vi alle for å gå i land
På andre siden av havet.
43
BLOMST
Vil det være lenge før du ser meg igjen?
spør blomsten
Og vinker med hånden.
Jeg vil komme når det blir mørkt, svarer
prinsessen,
Og går inn porten til kong Måne, og
dronning Sol.
Vi må se lyngen som synger, og nynner som
havet,
I morgen, sier prinsessen.
Og etter soloppgang var alle med ut til
havet
Og fikk være med på hele konserten.
Siden er blomsten gått inn i stjernene,
Og lyser hver natt til alle barn på jorden,
Så vi kan sove trygt, og kan drømme
Om hvite roser i blå melodi.
VANDRING
På vandringen ser jeg en stjerne blø.
Om det er Kristus, eller en engel, kan jeg
ikke se.
Men når jeg våker vil jeg lese mer fra
Jesajas.
Kanskje profeten hadde et sterkere syn?
På vandringen må jeg hvile.
Jeg hører en stemme i regnet som hvisker:
Snart må du også åpne din munn,
For åkrene er tørre.
Lys føder lys, og dagene blir lange
Under mørke skyer i drift, og høye fjell i
horisonten.
Men jeg har livsviljen,
Og den fører meg fremover de tørre sier,
Helt til Jerusalem.
VISDOM
En eneste blomst, er tegn på visdom.
Visdommen er en gylden frukt i hånden
Som metter tusener, helt til solen går ned.
Ordet er visdom til fornyelse.
Så ta imot brødet og vinen, som blir gitt
deg,
Og du skal få leve lenge i landet.
44
TOGET GÅR
Alltid beredt, er valgspråket.
Toget går, og flytesignalet ligger i
luften.
Noen springer, uten å nå frem.
Og snart dør stasjonen.
Portene lukkes, for menneskene bor ikke her
lenger.
Og langt borte vokser byen.
Toget er i rute. Det er ikke plass til
forsinkelser.
Toget skal videre, før det lyser i rødt.
Toger suser forbi stasjon etter stasjon,
Og elgen blir møtt av villdyret som aldri
stopper.
Toget går som en sirene gjennom lufta,
Og spenner vingene for høyere fart.
Og Oslo S er stappfull til trengsel.
Her er øyner som våker over glansbilde.
Kanskje er det på tide å stoppe,
Før et er for sent å snu.
TVIL
Jeg har mine tvil.
Jeg kan ikke tro med de øynene.
Ordet vekket avsky.
Jeg er i tvil om sannheten.
Ordene var så glatte og grå.
Jeg tviler på om bildene kommer ferm,
Om budskapet blir hørt,
Om de sultne får et nytt liv.
Jeg er i tvil om menneskene finner fred
Når klokkene ringer til messe,
Og ryggsekken er pakket.
Jeg er i tvil om grensen er trygg,
Om jeg kan se lyset helt frem.
Jeg ville så gjerne sett mine nære venner
Før tiden blir klippet av.
45
LYS
Når lyset er så sterkt
At jeg må snu meg,
Forstår jeg at jeg har vært nær det
hellige.
Lyset har monopol i mitt hjerte.
Det er lyset som gjelder
Når en skal vandre i mørket, i fremmed
land.
Lyset sprenger seg vei, og åpner dører.
Jeg vet at lyset er en blomst
Som aldri dør.
Jeg fyller hendene mine med lys
Og gir bort til alle som vil ha.
Jeg lengter etter lyset.
Det er min største kjærlighet.
STILLHET
Nærmest mitt hjerte er lyset.
Det er en hilsen, et ord
Som gir fred.
Lyset gir stillhet for sjelen
Som bygger seg opp
Til et fyrlys.
Jeg vandrer i stillhet, og finner hvile på
veien
Under gamle trær.
Jeg gjemmer mitt hjerte i mørket
Og drømmer under stjernene
Til lyset stiger og fiolene blomstrer.
Og jeg kan drikke vann av rennende bekker,
Til musikk av ordet som gir liv.
Bare i stillheten kan jeg finne dette ordet
Som gløder av lys
Og sprenger grenser som gras og løvetann
På stien til det blå fjellet.
Stillheten er en kraft som gir liv, et
hjerte
Som roper fred i vårt hjerte,
Og har omsorg for liten og stor,
Så vi kan telle stjerner og plukke roser
hele veien.
